Nedlegging til mageleie.
Teknikk for å få kontroll på pasient som utøver eller er i ferd med å utøve vold. Personalet bør fortrinnsvis initiere teknikkene fra en posisjon bak eller ved siden av pasienten. Grunnen for å gripe inn fra siden er at du kommer nærmere pasienten før han/hun rekker å reagere.
Bruk moment og kroppsvekt til å bryte pasientens balanse. Intervensjon bør gjennomføre av minst 3 personal for å minske skaderisiko. En gunstig rekkefølge for inngripen er at første personal i kontakt med pasienten tar grep om nærmeste arm, andre person i kontakt med pasienten tar tak i ledig arm og tredje person tar grep om bena. Ytterligere personal utover 3 kan bistå med å stabilisere hode og ekstremiteter.
Påsett av transportbelter.
Transportbelter er et mekanisk tvangsmiddel regulert i psykisk helsevernloven. Pasienten må være kontrollert gjennom nedlegging og holding før transportbelter festes. Den som fester starter med fotbelter og gir tydelig signal når beltene er festet. Deretter festes magebeltet og en og en arm. For å feste armene foran på magen må magebeltet vris over på siden før armen festes. Deretter må beltet vris tilbake før siste arm festes. Ved påføring av belter er det viktig å ta seg god tid og forsikre seg om at beltene sitter tilstrekkelig stramt, det er bedre å rette opp feilen med en gang enn å ta sjansen på at det er godt nok festet. Når man har fiksert en ekstremitet så kan man telle antall hull som ble brukt på beltet og bruke det som utgangspunkt for neste fiksering. Hender og føtter er ofte hovne og oppsvulmede i forbindelse med aktivering og kroppslig utfoldelse i forbindelse med utagering. Det er derfor vanlig at et stramt festet belte vil stramme mindre noe tid etter fiksering når hevelsen i ekstremitetene går ned. Hvis beltet ikke er tilstrekkelig stramt festet vil det være mulig å få løs en eller flere ekstremiteter. Ved transport av beltelagt pasient må det tas forholdsregler for å unngå at pasienten faller eller kaster seg mot gulv, vegg eller inventar.
